Foto: Altamagazin.com
Det er sikkert mange med meg som har tenkt på ” hva har politikerne gjort med beredskapen etter 22 juli og hvem betaler regningen ?”
Jeg og mange med meg har jo fått med oss at politiet ble hudflettet på alle mulige og umulige måter i ulike rapporter etter den 22 juli. Jeg forstår jo nå at politiet har behov for å rette opp sitt vel frynsete rykte de har fått etterhvert og på bakgrunn av ulike saker, og ikke minst har politikerne et ekstremt behov for å vise at dem er handlekraftig og tar ting på allvor og vise at dem gjør noe.
Men er beredkapen blitt bedre ? Hvem betaler regningen og på hvilken måte ?
I en artikkel den 03.06.2015 på Bt.no så kommer det frem bl.a at det er færre somarbeider med beredskap og dem har fått flere arbeidsoppgaver som de som er igjen i dette arbeidet skal utføre. Kanskje ikke rart at beredskapen blir dårligere og dårligere, færre mennesker har aldri klart noen gang i historien å utføre flere oppgaver som dem blir pålagt enn når dem var flere. Er en totalt feilslått politikk, hvis det er dette regjering og storing mener er effektivisering, ja da går vi trange og dårligere tider i møte, dessverre. Men nå har vel strengtatt ikke effektivisering gitt noen gevinst noen gang, største feilslåtte effektiviseringen vi har sett i norsk historie er gjennomføringen av NAV reformen. Kan trygt kalles enn store skandale uten å overdrive.
Bedre blir det ikke når dagbladet den 21. mai 2015 fastslår at det er store feil og mangler i beredskapen, og Justis – og beredskapsdepartementet bllir slaktet i en ny rapport.
Hva har så politikerne fått gjort med beredskapen etter 22 julli ? Jeg er stygt redd det er fint lite. Dem har klart å få vedtatt en politireform som består av enda mer såkalt effektivisering, d.v.s slå sammen politidistrikter og mange dobble byråkratiet i Politidirektoratet, men budsjettene til politidistriktene er på samme nivå, og mer penger til drift får ikke politidistriktene. Storting og regjering har også klart å få pistolen i beltet til politiet, noe som i seg selv ikke er sikkerhet for at beredskapen blir bedre, men dette ble som kjent innvilget etter en trusselvurdering fra PST, som vi enda ikke kjenner bakgrunnen for en gang. Vi har også fått mer overvåkning på nettet, PST ønsker fremdeles å kunne plante virus på pc`er til den vanlige borger i Norge i sin desperate kamp mot noe som ikke er mulig å forebygge, nemlig at en person sprenger enda ei bygning eller dreper masse mennesker ved å skyte dem. Kriminalitet kan ikke forebygges, største illusjonen som våre politikerne enda i 2015 tror på, men vi kan lære barn, ungdom og voksne konsekvensen hvis dem begår noe straffbart, og så håpe dem forstår det og respekterer det.
Vi har også fått mer overvåkning igjennom falske basestasjoner, altså våre mobilsamtaler, sms`er og mms`er overvåkes så det griner etter, alt leses. Vi har null privatliv i så måte mer, eneste gangen vi kan si vi har det er når vi napper ut internettlinja hjemme fra pc`en og slår av routeren, da får vi en liten pause fra ” storebror ” som sier han vil oss godt, men som enda ikke har klart å beivse hvor godt han vil oss. Mobilen kan overvåkes uansett, om den er på eller av, den overåkningen kan vi kvitte oss med ved å kaste mobilen på havet, og aldri ta den i bruk mer. Nå begynner vi snakke om privatliv og at vi kan føre åpne og gode samtaler med familien og venner uten at noen som ikke har noe med det lytter på samtalen.
Ut i fra det lille jeg har oppsumert her, så vet vi allerede hvem som betaler regningen etter 22 juli, det er folket. Det er hvermansen som betaler regningen.
Vi betaler ei regning for å få en dårligere beredskap, både kvaliteten på arbeidet er blitt dårligere, færre som jobber med beredskapen vår og de som skulle gi oss bedre beredskap bruker enda mindre penger på beredskap, som dem tydeligvis tror gir beredskap, fordi det jobber færre med beredskapen. Illusjon ??
Vi betaler også regningen i form av at vi må godta at uvedkommende snuser i vårt privatliv 24/7, og at vi ikke kan snakke eller skrive til noen venner eller familie uten at noen må lese det før mottakeren får det man har sendt og skrevet. Derfor. Jo vi har noe å frykte, vi har å frykte at vårt privatliv smuldrer bort og at vi aldri kan få det igjen, og vi er ikke langt unna. Hva gjør vi da ? Er vel ingen regningen som er større å ” betale ” enn dette vel ? Husk, er alltid folket og menneskene som bor i landet som må betale regningene, ikke dem som vedtar dem og dem som sender regningene ut.